Sigurd Slåttebrekk som mottar Fartein Valen-prisen 2012, har lenge vært en sjelden
plante i vår norske musikkflora. Mer enn en gang har han forlatt det tradisjonelle
mønsteret, fulgt sin egen stemme og gått sin egen vei. Det gjør ham vanskeligere
å putte i bås, men desto mer spennende som artistprofil. Han har markert seg som
en kreativ tenker med evne til å se musikken i en videre sammenheng. Det har aldri
vært nok for ham å begrense seg til å spille konserter. At vår musikkpresse og
media ikke i høyere grad griper fatt i ham som fenomen, er bemerkelsesverdig –
så mangesidig og sammensatt som han er. Og så kritikerrost han ofte har vært på
internasjonalt plan. Men han er jo en beskjeden mann. Etter læretiden ved Norges
musikkhøgskole med Einar Steen-Nøkleberg og ved Juillard School of Music i New
York ble Sigurd Slåttebrekk fort lagt merke til som en særpreget pianistprofil med
en begavelse utenom det vanlige. Vi som satt i juryen da han i 1990 prøvespilte for
Rikskonsertene, ble umiddelbart slått av hans artisteri og klangraffinement i Ravels
musikk. Han ble raskt «Årets debutant» hos Rikskonsertene og spilte seg frem til en
finalepris ved Dronning Sonjas internasjonale Musikk-konkurranse. Dette tegnet til
å bli en typisk høyprofil-karriere. Men i 1997 trakk Sigurd Slåttebrekk seg tilbake
fra konsertvirksomheten, paradoksalt nok samtidig med en oppsiktsvekkende Ravel-
innspilling på Simax, plassert «blant de store tolkninger» av American Record Guide
og belønnet med Spellemannprisen. Og så forsvant mottakeren fra konsertpodiet.
Til manges lettelse meldte Sigurd Slåttebrekk sitt comeback i 2002, med en minne-
verdig solokonsert og en innspilling som utløste uvanlig begeistrete omtaler i
internasjonal fagpresse: «en av de mest bemerkelsesverdige Schumann-innspillinger
jeg har hørt», skrev BBC Music Magazine.Mens International Recvord Review sidestilte »
denne åpenbaring av en innspilling» med Rubinstein, Cortot, Michelangeli og Gieseking.
Etter sitt fravær fra konsertpodiet har Sigurd Slåttebrekk spilt færre konserter enn
tidligere. Det er fremdeles tilfelle, men kanskje av den grunn er hans sjeldne
opptredener desto mer verdsatt. Ikke minst har hans personlige og dyptloddende
tolkning av Griegs Klaverkonsert gjort særlig inntrykk på publikum og kritikere,
blant annet gjennom hans innspilling med Oslo Filharmoniske orkester. Internett-
magasinet Classics Today omtaler den som «so exceptional that it will make you forget
about any others… The performance is replete with fresh touches that will make you
hear the music anew.»
Det kom som en overraskelse på mange at i de årene han ikke var på konsertpodiet
var Sigurd Slåttebrekk en drivende kraft bak en animasjonsserie for barne-tv.
Serien om redningsskøyten Elias er blitt en så stor suksess på TV2 at den er solgt til
mer enn 20 land og kom som kinofilm i 2007, med en oppfølger i 2010. «Elias» ble
også nominert til International Emmy Award for 2006. I fortsettelsen er Sigurd
Slåttebrekk interessert i å kombinere interessen for visuelle og musikalske uttrykk på
nye og spennende måter, og det er ikke utenkelig at han følger opp med nok et
animasjonsprosjekt med musikalsk klangbunn.
Men Sigurd Slåttebrekk hadde mer på hjertet. Som stipendiat ved Norges musikk-
høgskole ga han seg i 2008 i kast med et omfattende forkningsprosjekt, basert på
bevarte originalopptak av Edvard Griegs tolkning av egne klaverstykker fra 1903,
og han har gjennom en langvarig tilnærmingsprosess latt seg inspirere til
oppsiktsvekkende friske nytolkninger av disse og andre Grieg-verk. Prosjektet har
munnet ut i både en perspektivrik avhandling om pianistisk fremførelsesstil på sent
1800-tall og dobbelt – CDen «Chasing the Butterfly». Begge har vakt berettiget oppsikt,
hans innspillingsprosjekt og Grieg-tolkninger er blitt kalt «banebrytende» og
«årets viktigste norske plateinnspilling» av NRK’s «På sporet», mans hans disputas
høsten 2011 fikk en svært positiv mottakelse av den internasjonale fagekspertisen.
For snart 20 år siden gjestet Sigurd Slåttebrekk Valen-Dagene sammen med
Stavanger Symfoniorkester med Valens Klaverkonsert, han har senere i flere
sammenhenger markert seg som en stor tolker av Valens klavermusikk, og han
var ikke minst sentral figur i den nylige fjernsynsfilmen om Fartein Valen:
«Det skal mot til å være barn av sin egen tid». Det oppleves helt riktig at nettopp
Fartein Valen-prisen – i jubileumsåret for Valens fødsel – gis til en kunstner av
Sigurd Slåttebrekks type.
Fartein Valen har her en unik fortolker, men også en kunstnerkollega som ikke har rent
få trekk tilfelles med ham selv, som et beskjedent menneske og sterkt selvkritisk kunstner.
Sven Henning |
