Fuge der Zeit
Også i 2015 blir det en musikalsk byvandring lørdag under Fartein-Valenfestivalen. Den første konserten lørdag 18.april blir i Vår Frelsers kirke kl 12 med vokalensemblet Nordic Voices og domkantor Magne Harry Draagen. I tillegg ønskes publikum velkommen med en konsert på klokkespillet fra kl 11.35. Det er kirkens kantor, Goos ten Napel som spiller.
Det blir lanseringskonsert for CD-en «Fuge der Zeit» med Nordic Voices lørdag 18.april kl 12 i Vår Frelsers kirke i Haugesund. CD-en inneholder Gisle Kverdoks messe for 6 stemmer. I tillegg medvirker Magne Harry Draagen som fremfører orgelmusikk av Widor, Valen og Saint-Saëns. Kantor Goos ten Napel spiller på kirkens klokkespill fra kl 11.35. Dette blir en vidunderlig konsert!
NORDIC VOICES
Nordic Voices ble dannet i 1996 og består av medlemmene Tone Braaten, Ingrid Hanken, Ebba Rydh, Per Kristian Amundrød, Frank Havrøy og Trond Reinholdtsen. Ensemblets medlemmer er alle utdannet fra Norges Musikkhøgskole og Statens Operahøgskole i Oslo, og har en bred bakgrunn fra både opera, komposisjon, kirkemusikk og direksjon. Nordic Voices’ repertoar spenner fra middelalder til samtidsmusikk, og de er kanskje den gruppen som har bestilt og urfremført flest verk i sin sjanger i Norge den siste tiden. Ensemblets forkjærlighet for nitidig og kreativ konsertplanlegging, gjerne med humoren liggende und er som element, gjør at de er blitt attraktive på den internasjonale konsertscenen.
Nordic Voices har gitt ut 5 egne plater og deltatt på mange fler, noe som har gitt flere Spellemannpris-nominasjoner. De har mottatt både Fartein Valen-prisen for sitt arbeid innen samtidsmusikk og Rolf Gammeleng-prisen for sine plateinnspillinger. Nordic Voices ble for 2014 tildelt den høythengende prisen «Årets Utøver» av Norsk Komponistforening for deres arbeid med ny musikk av norske komponister.
Gisle Kverndokk (1967) har studert komposisjon ved Norges musikkhøgskole og The Juilliard School i New York. Hans verkliste omfatter en lang rekke orkesterverk, kammermusikk, opera, musikaler, kirkemusikk og musikk for teater, dans og film.Han vant 1. pris i ROSTRUM, Paris, for orkesterverket ”Initiation” i 1993. Barneoperaen “Georgs Magiske Medisin” vant Årets verk i Norsk Komponistforening, 1995. Sammen Ivar Tindberg skrev han “Den fjerde nattevakt” for Den Norske Opera (Edvardprisen 2006), og radiooperaen “Bokken Lasson – sensibel suksess” (1. pris – Prix Italia 2000).
Hans samarbeid med Øystein Wiik har resultert i en rekke musikaler og operaer satt opp på scener i Norge, Tyskland, Østerrike, Sveits og USA: De siste årene; “Martin L.” ved Theater Erfurt (nominert til Nordisk Råds Musikkpris 2008), “Jorden rundt på 80 dager” (Den Norske Opera & Ballett 2010), “Max & Moritz” (New York Opera Society, 2010) og ”Frendelaus” (Theater am Gärtnerplatz, München, 2012).
Sommeren 2012 ble «Den fjerde nattevakt» framført ved Savonlinna Opera Festival i Finland. Barneoperaen «Supersize Girl» ble urframført i Washington DC, desember 2013, og ”Max & Moritz” hadde tysk premiere i februar 2014 ved Oper an der Leine i Hannover. Hans opera ”Påske”, med libretto av Aksel-Otto Bull, ble uroppført av Opera Sør, Kristiansand, i april 2014, med påfølgende turné til flere norske byer.
Hans siste store orkesterverk er ”Symfoniske danser”, skrevet for Stavanger symfoniorkester i anledning Grunnlovsjubiléet, 2014. Kverndokk har også de siste årene skrevet mye kammermusikk, som ”Three Pictures” (2012) for Tine Thing Helseth og strykekvartetten ”La Nouvelle Athénes” (2014) for Den danske strykekvartett. Våren 2015 blir en cd med hans vokalverk skrevet for Nordic Voices lansert på plateselskapet Aurora.
Kverndokk har også nylig studert filmmusikk-komposisjon ved Høgskolen i Lillehammer.
Magne H. Draagen er født i 1974. Han tok sin eksamen som kirkemusiker ved Norges Musikkhøgskole i 1997, og senere diplomeksamen i solistisk orgelspill samme sted. Draagen er siden 2003 tilsatt som domkantor ved Oslo Domkirke, og har tidligere virket som kantor ved Gamlebyen kirke og Trefoldighetskirken i Oslo. Han er fast dirigent for Oslo Domkirkes Guttekor og har med dette koret fremført flere større verk for kor og orkester, samt flere plateinnspillinger. Draagen har i tillegg skrevet en rekke kirkemusikalske verker for ulike besetninger, bl.a. seks messer for kor oginstrumenter.Som orgelsolist har han holdt en rekke orgelkonserter i Oslo domkirke og i inn- og utland, med repertoar fra barokken og til vår egen tid. Tyngdepunktet i Draagen sitt repertoar ligger i den franske symfoniske orgelmusikken, med vekt på verker av Widor, Vierne, Saint-Saëns, Tournemire og Langlais
PROGRAM
Charles-Marie Widor: fra 6. Symfoni:
I. Allegro
F. Valen:
Pastorale, Op.34
C. Saint-Saëns:
Fantasi nr.2 i Dess
Marche Religieuse
|
|
Gisle Kverndokk: Messe for seks stemmer
Messen er blitt til i løpet av to perioder. I 2002 skrev Kverndokk et Missa Brevis, som bare inneholder de liturgiske leddene «Kyrie» og «Gloria». Det var en bestilling fra Nordic Voices til fremføring på Fartein Valen-dagene. Derfor valgte Kverndokk å ta utgangspunkt i noen av Valens komposisjoner.
Valens Klaversonate nr. 2, op. 38 (1941) viste seg å være et perfekt utgangspunkt for et seks-stemmig vokalensemble. Den har to satser og er gjennomsyret av en polyfon tenkemåte. Da
Kverndokk fikk oppdraget, arbeidet han med operaen Den fjerde nattevakt som librettoforfatteren Ivar Tindberg har basert på Johan Falkbergets roman. Kverndokk fant derfor ut at han også kunne benytte materialet fra Kyrie og Gloria som musikalske elementer i operaen. Kyrie-temaet ble for eksempel kjærlighetstemaet til presten Benjamin Sigismund og bergmannskonen Gunhild Bonde.
Gisle Kverndokk har selv gitt et lite innblikk i tilblivelsesprosessen:
Før jeg begynte å komponere Kyrie og Gloria, satte jeg meg ned for å studere Valens klaversonate nr. 2. Åpningstemaet slo meg rett i bakken. Det var ikke bare vakkert, men fullt av muligheter, og med et rytmisk driv som virket overveldende. Jeg analyserte motivet og fantaserte over det, studerte intervallene og snudde og vendte på dem akkurat slik man gjør når man lærer seg streng tolvtone-teknikk. Men Fartein Valen har et friere forhold til den atonale teknikken. Derfor var det heller ikke vanskelig å få tonale assosiasjoner av åpningstemaet hans. Det består av to deler, to tonale ytterpunkter som har mye med hverandre å gjøre. E-dur, e-moll og ciss-moll er harmoniske muligheter i den første delen av temaet, mens den andre delen bygger på en forstørret Dess-dur treklang som beveger seg mot F-dur. Her dreier det seg om tonearter som ligger i et ters-forhold til hverandre, og det har jeg utnyttet i Kyrie-satsen. Satsen åpner med en variant av en e-moll akkord, så en utvidelse til ciss-moll. Jeg prøver å fryse Valens melodiske øyeblikk, se på motivet med forstørrelsesglass.
Det er ikke bare Fartein Valens musikk som har inspirert meg. Klangen i ordene fikk meg til å utforske klangen i vokalene, som alle har forskjellige overtoner. Det har igjen påvirket utviklingen av det harmoniske materialet.
Kyrie er i messen et bønnerop til Gud og kan formes på forskjellige måter. Kverndokk har tatt utgangspunkt i den tradisjonelle tredelte greske teksten, «Kyrie eleison, Christe eleison, Kyrie eleison». Kverndokk lar bønnen, «Herre, miskunne deg over oss», begynne som en stille og innadvendt handling. Etter hvert vokser bønneropene i styrkegrad og intensitet. De individuelle bønnene høres som summing av stemmer. Når høydepunktet er nådd ender satsen med en enkel, stille bønn, nesten som et ekko av åpningen.
Andre sats i Valens klaversonate har tittelen «toccata» og består av en enkel bevegelse som hele tiden gjentas. Dette temaet har den samme to-delte oppbyggingen som første sats. Det første motivet består av tre toner (en kvint + to sekunder). Det er en åpen klang som harmonisk sett gir fire tonale muligheter, G-dur, g-moll, e-moll eller C-dur. Det andre motivet bygger på de fire første tonene i ess-moll og står i et mediantisk forhold til det første motivet. «Jeg tok tak i dette aspektet, og laget en åpning hvor jeg
la disse tonene oppå hverandre, som et cluster, og resultatet ble et kraftfullt utrop», skriver Kverndokk i en kommentar om Gloria-satsens tilblivelse. Teksten til denne satsen er hentet fra Lukas-evangeliets beretning om englenes lovprisning etter at de har fortalt hyrdene på Betlehemsmarkene om den nyfødte Messias. Kverndokk lar satsen starte som et gledesfyllt felles rop fra de troende. Også her vokser sangen til en voldsom «ukontrollert» summing av stemmer, før det brått inntrer en mer meditativ og ettertenksom avslutning.
Nordic Voices har hatt Kyrie og Gloria på repertoaret i flere år. Men de ville gjerne at Kverndokk skulle fullføre hele messen. Det komplette verket ble ferdig i 2007.
Materialet fra Valens sonate videreutvikles i resten av messen. Credo rammes inn av to korte Alleluia-satser. Kverndokk benytter den nikenske trosbekjennelse som i sin opprinnelige form ble vedtatt under konsilet i Nicea i 325. Akkurat som i den klassiske messetradisjonen deles teksten inn i mange formdeler, som musikalsk understreker innholdet i de enkelte tekstledd. Teksten til Sanctus er hentet fra englenes lovsang i Jesaja 6,3 og fra folkets lovsang, da Jesus red inn i Jerusalem på palmesøndag. Akkurat som i Gloria preges satsen av glede og jubel. Agnus Dei har sitt utgangspunkt i Johannes-evangeliet (1,29), hvor døperen Johannes kaller Jesus Kristus for Guds lam, han som bærer verdens synd. Det musikalske grunnstoffet som benyttes gjennom hele messen, utkrystalliseres her som en stille bønn og meditasjon rundt tonen e.
Harald Herresthal