Agnes Hiorth i Valenheimen

Søndag 26.november vil kunsthistorikeren Gunnar Danbolt holde foredrag i Valenheimen med utgangspunkt i maleriene av Agnes Hiorth. I tillegg fremfører sopranen Hilde Haraldsen Sveen og pianisten Knut Christian Jansson sanger av Fartein Valen og Richard Strauss. Arrangementet starter tidlig ettermiddag, kl 15.00. Ta turen til Valenheimen og opplev den særegne atmosfæren i huset!

 

I Valenheimen henger elleve malerier av Agnes Hiorth (1889-1984). I Oslos kunstneriske miljø var Agnes Hiorth en viktig personlighet. Hun hadde god kontakt med andre kunstnere, og hennes atelier var torsdagskveld annenhver uke åpent for besøkende. Hit kom unge kunstmalere, men også forfattere og komponister, deriblant Fartein Valen, og diskusjonstemaene var mange. Etter hvert som oppdragene kom, ble det mer og mer portretter. Men hun fortsatte mer eller mindre hele tiden med landskapsmalerier. I hennes produksjon er det også flere religiøse komposisjoner.

Agnes Hiorth var kanskje den mest kjente portrettmaleren på 1900-tallet. Fra hennes pensel kom portretter av blant andre Olav Duun (1939), Kong Haakon 7(1947), Kronprins Olav (1948), Prins Harald (1950), Kronprinsesse Märtha (1957), Kristian Schjelderup (1960), og Einar Gerhardsen (1969). Agnes Hiorth skal ha malt 15 eller 16 portretter av Fartein Valen fra 1926 til 1947. I Valenheimen henger disse maleriene:

–          I arbeidsrommet: et portrett av Fartein og et av Bach, en tegning av katten Bella (1943), maleriet som bærer navnet Dompappene (1941), et landskapsbilde, Røldal kirkegård, katten Litle Per (1944) og Siggen (Siggjo).

–          I mellomstuen: katten Fortryllende (1933).

–          I dagligstuen: et dobbeltportrett av Fartein og Magne, nevøen (1938).

–          Ved siden av dette henger nå et portrett av Fartein malt på 1930-tallet.

Det er blitt sagt at portrettet av Fartein Valen kan stå som eksempel på Agnes Hiorths forståelsesfulle og sympatiserende portrettkunst. Med duse farger og løse penselstrøk maner hun frem den portrettertes mest markante trekk, men uten å utlevere. Med en enestående innlevelsesevne formidler hun mennesket hun har som modell. Om hennes palett er dempet, er fargespekteret stort, og hennes evne til å balansere varme og kalde farger, og avstemme dem med den avbildede, er meget god.»