Mennesket Fartein Valen
Fartein Valen-Sendstad: Søskenparet Fartein og Sigrid
I brevene fra Fartein til Sigrid (1906-1938) tas vi med inn i det meste fra roser, katter og høner til kronprinsen; fra søndagsskole til intense teologiske diskusjoner, fra strømper til smokinger, fra øldrikking og dans til avholdsarbeid, fra et liv blant middelklassen til et der det ikke var penger til annet enn det aller viktigste. Mest står det om komponistens mange kamper.
Vi ser en Fartein
som en husfar med blikk for økonomi, brensel og reparasjoner;
som ei husmor som steller godt med sine syke eller svake nærmeste;
som en familiefar som lever intenst med sine barn, ser dem, lytter til dem og stiller opp for dem.Vi ser en mann med treffende observasjoner og gode replikker.
Vi ser en som lever mer enn hundre prosent for musikken og komponistgjerningen.
Vi ser også en som har tid og rom for andre og som lever av at de andre, ikke minst hans søster, stiller opp og er med han.
Fartein Valen-Sendstad: Onkel Fartein og nevøen Magne
Det er tre hovedgrunner til det tette og etter hvert dype og solidariske forhold
mellom Fartein og Magne (sett fra Farteins brev).
Den ene er fascinasjonen. Magne var vakker!
Det andre – et dypt slektskap.
De var følsomme, sårbare og beskjedne (hver på sin måte) begge to.
Det tredje er felles historier.
Fartein fikk gjennomgå og sleit –
også Magne fikk gjennomgå og sleit,
Magnes kamp foregikk mens Fartein så han og var nær han.
Han fikk vondt, lå våken og trådte til.
Begge hadde også et kall – et Guds kall – og over sto det:
Soli Deo Gloria.